I løpet av 2019 hadde Blå Kors’ chat-tjeneste SnakkOmMobbing.no 7.500 henvendelser fra barn og unge over hele landet. Årsrapporten for 2019 er nå klar og viser to alarmerende trender – 1) økning av mobbing hjemme og 2) flere våger å si i fra til en voksen om mobbing, men halvparten får likevel ikke hjelp.
Mobbing på hjemmebane, tør vi tro det?
“Vi er en familie hvor alle driver på med sport og vi kan erte hverandre. De kan kommentere at jeg er feig, svak og hvis du spiser som du gjør nå så blir du feit snart, selv om at jeg ble mobbet fordi jeg var tynn på ungdomsskolen”.
Sitat fra en bruker på chat-tjenesten SnakkOmMobbing.no
Blå Kors Chat-senters tall fra 2018 og 2019 viser en stor økning i barn og unge som forteller om mobbing hjemme, fra 4% til 12%.
– Når mobbing skjer på skole eller fritid har barn og unge en mulighet til å finne en annen arena for å komme bort fra mobbingen. Men slik er det ikke når det skjer hjemme. Du er en del av familien, men ikke en av flokken. Er voksne klar over dette? spør virksomhetsleder for Blå Kors Chat-senter, Anette Gausdal.
Hun forteller videre at chat-samtalene ofte handler om unge som søker hjelp, deler erfaringer de har hatt, og mange opplever det som svært skummelt å snakke om mobbingen. For mange er det vanskelig å få støtte fra foreldrene når de opplever mobbing fra søsken eller en av foreldrene. Det blir bortforklart til at det er den enkelte som misforstår – var nok ikke slik det var ment. “Ikke vær så sart” – hører de fra omsorgspersonene sine.
Her går vår første alarm!
Om ikke beskyttelsen for en krenket selvfølelse fungerer hjemme – hvor skal en da få beskyttelse? Hvordan oppleves det å ikke høre til hjemme? En av opplevelsene som går igjen når det fortelles om mobbing er følelsen av at en blir holdt utenfor.
Etter 12. mars i år har vi opplevd en ytterligere stor økning i barn og unge som forteller om mobbing hjemme. Hjemmekontor og hjemmeskole er en dårlig kombinasjon i denne sammenhengen. Det er ikke unaturlig at det blir flere gnisninger hjemme når hele familien må være samlet 24/7, slik koronatiltakene førte til. Bekymringer rundt epidemien og dårlig stemning hjemme blir forsterkende på allerede dysfunksjonell kommunikasjon.
Flere tør å si i fra, men får likevel ikke hjelp
I årsrapporten ser vi en positiv trend i at flere forteller oss at de har sagt ifra til en voksen om mobbingen, en økning på ca 20% i løpet av de siste to årene. Likevel sier nesten halvparten (45%) at de ikke blir hørt og tatt på alvor.
Her går vår andre alarm!
– Mange av chat-samtalene handler om mobbing i skolen. Det ser ut til at skolene har en jobb å gjøre når det gjelder å finne treffsikre tiltak for å stoppe mobbing, som oppleves som en reell hjelp for de som blir utsatt, utdyper Gausdal.
En ungdom sier det slik etter en chat-samtale:
“Mye bedre enn de jeg har hatt erfaring av å snakke direkte med. Jeg har gjort det (snakket med andre), men det er liksom ingen som vil høre ordentlig etter, eller forstå».
De unge savner noen som tar seg tid til å høre og forstå det de står i.
Vi har ikke fasiten
Barn og unge er tydelige i sin tilbakemelding på hva de trenger fra voksne og det gjør sterkt inntrykk på oss å få såre tilbakemeldingene om at «en anonym chat var det som gav de det de trengte nå».
At mobbing er svært ødeleggende for den som opplever det er ikke noe nytt, og vi har mye kunnskap om dette fra forskning på mobbing og psykisk helse. En fjerdedel av barna vi snakker med beskriver mangel på eller en dårlig selvfølelse som en konsekvens. Egenverdien er utydelig for dem, de stoler ikke på at de er verdt noe.
Vi vet at mobbing ødelegger selvfølelsen og at for noen blir det så alvorlig at livet blir for tungt å leve. Vi har ikke fasiten, men vi er nødt til å ta barn og unge på alvor. Når et barn eller ungdom ikke ønsker å leve mer på grunn av mobbing, har voksne sviktet.
Se alle statistikker i årsrapport 2019 for SnakkOmMobbing.no.
Noen sitater fra chat-samtalene på SnakkOmMobbing:
“Hei jeg blir mobbet – orker ikke mer”
«Alt er bare så vanskelig. Har blitt mobbet hele ungdomsskolen og møter fortsatt mobberen daglig. Syns det er verst nå i ettertid. Det har bare blitt verre og verre. Selvbilde, humør, ting jeg pleide å like og griner ganske ofte.”
«Det er liksom sånn at selv om jeg er med de, føler jeg meg utestengt og alene»
«Hei, jeg vil prate litt om mobbing siden jeg har blitt mobbet siden 3. Klasse. Jeg har sagt i fra om det, men di gjør ikke noe med det»
«Jeg føler at jeg blir mobba av en vennegjeng i ca 1 år. Jeg har sagt i fra til læreren, men de sier at det ikke har gjort det»
«Hei! Jeg har blitt mobbet mye og er fortsatt alene og blir holdt avstand til. Jeg har prøvd å si i fra, men de klarte ikke å stoppe det.»
«Det er bare det at jeg føler at ingen av lærerne liker meg, så jeg synes det er vanskelig å si i fra.»